Den 1. februar er det 4 år siden vi mottok våre første kyllinger. Den gang var spenningsnivået særdeles høyt og læringskurven tilnærmet loddrett. Har kyllingproduksjonen gitt oss “lønn for strevet”? Vi leverte denne uka vårt 29de innsett som er det første i 2022. Greit tidspunkt for å ta et lite tilbakeblikk
Etter at vi la ut blogginnlegget “Er det lønnsomt å investere i nytt kyllinghus.?” har vi mottatt en del spørsmål og kommentarer. “Lønnsomheten har vel vært klart bedre de siste par årene, har den ikke det?” Svaret på det er ja, men hvor god? Fra sommeren 2014 til 2019 var det svært lav lønnsomhet i kyllingproduksjon på Østlandet, spesielt. Det var redusert antall innsett, redusert antall kyllinger per innsett, lave priser og blant annet et trekk i prisen til produsent for innbetaling til et fond som ble brukt for å kjøpe ut kapasitet – altså få produsenter til å slutte ved å gi dem en engangssum.
Covid-19 – økt produksjon
Vinteren 2020 stiftet vi nærmere bekjentskap med Covid-19. Folk ble mer hjemme og grensehandelen stoppet opp. Dette medførte en økt etterspørsel etter norske matvarer og produksjonen tok seg opp til full kapasitetsutnyttelse fra sommeren 2020. Siden har vi produsert for fullt. Det var også en etterlengtet prisoppgang 1. juli 2020.
Tallenes tale – 2021 et unormalt, men gledelig år
Vi har summert inntekter og kostnadene som er tilknyttet kyllingproduksjonen. Kostnadene er totalt noe høyere på gården, men forsøkt å splitte de opp mot våre ulike produksjoner/virksomheter som utleie og grønnsaker. Har sammenliknet noe med Nortura sin kalkyle som vi har mottatt i forbindelse med planlegging av utvidelse av kyllingproduksjonen.
I 2021 har produksjonen hos oss gått veldig bra, med meget gode produksjonsresultater gjennom hele året. I tillegg har året vært et unormalt godt år, mye grunnet pandemien. Dekningsbidrag 1 (DB 1) er et økonomisk måltall som vi bruker, og er salgsinntektene av kylling minus fôrkostnader og innkjøp av daggamle kyllinger. For 2021 oppnådde vi DB 1 per kylling på 9,35 kr mot 6,48 kr i 2018. Videre har vi sett på regnskapene for 2018-2020 og prognose for 2021. Vårt kyllinghus er fra 1992 og har krevd mye vedlikehold, så for å se på lønnsomheten har vi korrigert vedlikeholdskostnadene til å være i henhold til Nortura sin kalkyle.
Som dere ser av tabellen så har lønnsomheten forbedret seg relativt mye i perioden. Dels for at vi har blitt bedre til å oppnå resultater, men økt volum å fordele kostnadene på og forbedret pris har også vært helt avgjørende. Resultat før avskrivninger, eller før renter, avdrag og arbeidsvederlag har økt fra 450.000 kr til 941.000 kr. Dette kan nok sies å være kunstig høyt.
Hvor mye renter og avdrag skal resultatet dekke opp? Hos oss som har kjøpt gården på det åpne markedet må kyllingproduksjonen forsvare 5-6 millioner i gjeld. For å gjøre tallene mer generelle har vi sett på cirka byggekostnad (inkl. flisfyring) for tilsvarende hus på ulike tidspunkter; 2008, 2014 og 2022.
Stigende byggekostnader
Det som er interessant å se, er hvor viktig byggeår har å si ift. byggekostnad, og dermed kapitalkravet. Har brukt annuitetslån 20 år og 4% rente som utgangspunkt. Hvis huset er fra f.eks. 2008 og byggekostnaden inkludert flisfyr var 4,8 millioner så har arbeidsvederlaget økt fra 100.000 til 590.000 kr. Hvis huset ble bygd rett før “kyllingkrakket” i 2014 så er 2020 også et dårlig år. Dersom en bygger tilsvarende hus i dag, så må en i alle fall ha tilsvarende resultat som for 2021.
Byggekostnadene “spiser” opp lønnsomheten, men hvordan vil fremtiden se ut? Vil byggekostnadene fortsette å øke? Vil lønnsomheten i produksjonen forbedres?
2021 et unormalt godt år! – 2022 tegner allerede vesentlig dårligere!
Jo, 2021 var et godt år for oss! Med flisfyring har vi også sluppet unna den stor kostnadsvekst, slik som de som fyrer med gass har hatt. Selvfølgelig påvirket av høye strømpriser, men ikke kritisk. Med dagens byggekostnader må resultatet være minst som for 2021. Første innsett 2022 ble et brudd på den lange rekken med meget gode produksjonsresultater med DB 1 på 7,59 kr/kylling mot snittet på 9,35 kr i 2021. En må ta med seg at resultatene kan svinge.
Kraftfôrprisene er på full fart oppover. Fra slutten av desember 2021 til slutten av januar 2022 har prisen steget med 40 øre/kg for det hovedkraftfôret vi bruker. Det tilsvarer 1,23 kr/kylling. Kan også forvente ytterligere økning utover vinteren/våren.
Heldigvis bruker vi ikke gass til oppvarming, men der har prisen omtrent doblet seg fra vinteren 2020/2021 til vinteren 2021/2022. Dette utgjør ca 70 øre per kylling. Totalt utgjør dette ca 2 kr per kylling i lavere resultat. Da er er en tilbake til ca 4 kr/kylling for å dekke kapital og arbeid. For produsenter med eldre hus og dårlig isolserte hus er det eksempel gasskostander som er 1,5 kr høyere per kylling enn tidligere år.
Stiger ikke produktprisenene? Jo, fra 1. februar økes prisen (for oss) med 20 øre per kg, som tilsvarer 28 øre per kylling. Det monner dessverre lite.
Etter 7 gode år følger 7 dårlige, men kan en forvente at etter 7 dårlige følger 7 gode? Vi må ha mer enn ett godt år!
Forklaring av tabellen over
DB1 = Slakteinntekter fratrukket kostnader av innkjøpt daggamle kyllinger og kraftfôr
Andre variable kostnader: Vask, desinfeksjon, vann, strø, trivselstiltak etc.
Faste kostnader før avskrivninger: Dette er driftskostnader som fordeles mellom de ulike virksomheter/aktiviteter på gården som hos oss er kylling, grønnsaker og utleie. Altså driftskostnader vi ikke ville hatt dersom vi ikke hadde kyllingproduksjon. Noen vil si at traktoren har jeg uansett, den brukes i kornrpoduksjonen. Men den brukes også i kyllingproduksjonen. Hvor mye av kostnaden må da fordeles dit? Disse kostnadene er: vedlikehold av maskiner, redskap, driftsbygning, småredskap, diverse rekvisita, diesel, forsikringer, regnskap og alt annet av administrasjonskostnader.
Feilen som oftest blir gjort, er at en ikke tar med alle kostnader og fordeler disse.
Resultat for kapital og arbeid: Dette er resultatet som skal brukes for å betale renter og avdrag og gi et vederlag for arbeid. Er du gjeldfri så krever ikke kapitalen noe og resultatet kan du selv fritt fordele som avkasting på egenkapital og vederlag til arbeid. I praksis det du selv sitter igjen med. Kapitalkravet viser hva som kreves til renter og avdrag ved ulike belåning/byggekostnad.
Har sammenliknet litt med en produsent som bygde 1200 kvm i 2008. Da var konsesjonsfri grense 120 000 kyllinger. Det vil si at han bygde med en overkapasitet tilsvarende et par innsett. Det er vurderinger en trolig ikke kan gjøre med dagens byggekostnader. Da er oppsiden ved å bygge nytt i dag, vesentlig lavere på grunn av at en må i full produksjon fra dag, og håpe at det holder seg på det nivået.
Aktuelle blogginnlegg: “Er det lønnsomt å investere i nytt kyllinghus.?”
Gi oss gjerne en tilbakemelding, spørsmål eller refleksjoner!