Selv med store tall i årets jordbruksoppgjør, både krav og tilbud, må vi i vår kyllingproduksjon forvente en inntektnedgang på 150-200.000 kr. Registrerer også at noen mener 300-350 daa kornproduksjon er ubetydelig. Så ubetydelig at en omtaler referansebruk nr. 11 som “fjørfebruk som i hovedsak driver med slakteylling” (ref. Nationen 7. mai)
Referansebruk nummer 11
Staten og faglagene er fortsatt enige om å bruke referansebruk modellen for vise eller si noe om utviklingen for de ulike produksjoner og utslag av krav og tilbud i jordbruksoppgjøret. En metode som møter stor kritikk, og mange venter derfor i spenning på Grytten-utvalget.
Som kyllngprodusent er det referansebruk nummer 11 som gjelder. Dette er et bruk med 341 daa plantekultur, i all hovedsak korn og 119.342 fjørfeslakt. Hvilken type fjørfeslakt det er snakk om, er litt usikkert, men trolig i hovedsak kylling. Men graver en seg litt ned i tallene til dette referansebruket, er det tydelig at gårdsbrukene som danner snittet består av et mer mangfold enn kun kylling. Omsetning og dekningsbidrag per slakt (stk) er alt for høyt til at alle “inndata” kun gjelder kylling. Hvis det skulle være kylling likner det litt på vår egen produksjon som er på 140-160.000 kylling per år.
Når enkelte, f.eks, Nationen betegner referansebruk nummer 11 kun som “Fjørfe, 119.342 fjørfeslakt” så er det i beste fall veldig missvisende. 341 daa plantekultur skulle en tro også var av betydning.
Voldsom kostnadsvekst
Det har vært en voldsom kostnadsvekst i landbruket fra høsten 2021, som påvirker vår produksjon og selvfølgelig også er inkludert i referansebruk 11. De store kostnadspostene i synkende rekkefølge er kraftfôr, daggamle kyllinger, oppvarming/gass og strøm. Kostnadene vil variere en god del mellom ulike bruk og ikke minst i forhold til energikilde. Nortura sendte ut en kalkyle med rimelige snitt tall basert på omtrent september 2021. I denne kalkylen var det igjen 4 kr/kylling til å betale “husleie” (renter og avdrag) og til arbeidsvederlag. (Se tidligere blogginnlegg om tema). Siden da har kostnadene økt med i overkant av 4 kr/kylling, mens inntektene har økt med 1,40 kr/kylling (1 kr/kg fra 1.februar). Det vil si en nedgang på 2,75 kr/kylling. Ut fra denne gjennomsnittskalkylen ville det i såfall kun være 1,25 kr/kylling til renter, avdrag (eller avkastning på egenkapital) og arbeidsvederlag.
For referansebruk 11 har en også i krav og tilbud regnet seg frem til at fjørfekjøtt og planteproduksjon uten kompensasjon ville hatt en halvering av inntekten ( en nedgang på 351.100 kr ).
Kostnadskompensasjon og økte produsentpriser
I tilbudet fra staten i jordbruksoppgjøret er det lagt inn en husdyrtilskudd for utbetaling i 2022 på 0,85 øre per kylling. Det er gledelig at en ser for seg å kompensere noe for den voldsomme kostnadsveksten, også via tilskudd. Dette er noe nytt!
Både i krav og tilbud er det forutsatt at produsentprisene øker med 4kr/kg. Nortura som er vår leverandør har varslet en prisøkning på 3,40 kr/kg fra 1. juli. Dette er svært offensivt gjort og viser at en tar situasjonen på alvor. Utfordringene er at kraftfôrprisene bare fortsetter å stige. Så det som skulle være en prisøkning som svar på økte kostnader og i tillegg gi en bedret lønnsomhet for å kunne investere i næringa, er nå i ferd med å kun være med og kompensere for økte kostnader. Det er beklagelig siden det per i dag produseres for lite kylling til å dekke etterspørsel i det norske markedet, og derfor importeres kylling.
Ved å følge referanserbrukets logikk, så er det en kostnadskompensasjon på 101.400 kr for kostnader som er mye, mye høyere.
For referansebruk 11 ligger det i statens tilbud en kompensasjon for fjørfekjøtt og korn/plantekultur på 473.400 kr, som faktisk gjør at det blir en inntektsøkning fra 2021 til 2022 etter kompensasjon på 122.300 kr (Tabell 7.2 i statens tilbud).
Referansebruk “Fjørfeslakt og planteproduksjon” versus “Korn 327 daa Østlandet”
For å analysere fjørfekjøtt alene, kan det være fristende å sammenlikne referansebruk 11 “Fjørfekjøtt og planteproduksjon” med referansebruk 22 “Korn. 327 daa Østlandet”. Det er ikke helt “rett frem”, da en opererer med tall per årsverk.
Referansebruk 22 har i allefall en meget stor kostnadskompensasjon på 708.500 kr og en økning fra 2021 til 2022 på 434.400 kr. Mot tilsvarende 122.300 for referansebruk 11.
Om ikke tallene helt kan brukes om hverandre, er det naturlig å gjøre en viss sammenlikning. Kornbruket og dermed også korproduksjonen på “fjørfebruket” har stor inntektsøkning fra 2021 til 2022. Siden kornarealet er omtrent det samme på begge brukene og “fjørfebruket” har en vesentlig lavere inntektsvekst, så er det fjørfekjøtt som drar ned. Det er helt i tråd med egne beregninger.
Henter det meste fra markedet
Når kostnadene i verdikjeden fjørfekjøtt øker, må disse tas ut i markedet. Det er veldig få tilskuddsordninger knyttet til denne verdikjeden.
- Husdyrtilskudd 0,85 kr/kylling som en engangssum for 2022
- Prisnedskriving av korn til kraftfôr eller liknende.
- Avløsertilskudd
- Rammevilkår som blant annet styring av øvre prisgrense.
Nortura er offensive og har varslet en prisøkning på 3,40 kr/kg fra 1. juli. Det er viktig at øvre prisgrense gis større rom for prisøkning. Dette tar tilbudet til staten hensyn til.
Korn opp i inntekt og kylling ned
Selv om noen tror, og faktisk ser ut til å mene, at fjørfe og fjørfekjøtt spesielt er en vinner i tilbudet fra staten, så er det totalt feil. Kyllingproduksjone får bare kompensert for noe av de økte kostnadene. Korn, derimot, får mer enn kompensert. For perioden 2021-2023 samlet, viser bruket med Fjørfeslakt og plantekultur, en nedgang på 70.500 kr som det eneste referansebruket med nedgang. Når korn har en positiv utvikling, med for eksempel referanserbruk 22 med 72.100 og referanserbruk 11 har en negativ utvikling, så viser det tydelig at det er kylling som går ned.
Kornproduksjon i egen regi etter et godt jordbruksoppgjør for korn?
Det satses virkelig på korn i årets krav og også i tilbudet. Vi valgte å leie ut jorda når vi gjorde vurderinger av dette tidligere. Det var fordi jordleieprisene er relativ greie i området her. Vi ville nok sittet igjen med marginalt mer på bunnlinja om vi hadde drevet kornproduksjonen i egen regi enn ved å leie bort. For å unngå risiko og ansvar valgte vi å leie bort jorda, og kun ta kapitalavkastningen. I følge kjøpsverdien på vår dyrket mark, har vi 5% kapitalavkastning på jorda, med dagens leie. Det er ikke så aller værst.
Det som er fint med kornproduksjon er at en kan leie inn noen til å gjøre alt arbeidet og likevel sitte igjen med en gevinst. Det kan en ikke gjøre med husdyrproduksjonen! Så om vi velger å drive kornproduksjon i egen regi, så vil investeringer i maskiner og redskap bli lave. Det vil være viktig med gode avtaler med maskinentreprenører som kan gjøre jobben raskt, effektiv, til rett tid og til en vesentlig lavere kostnad enn hva vi selv vil klare å gjøre.