Et viktig spørsmål vi stiller oss er om det er lønnsomt å investere i nytt kyllinghus. Første trinn var at vi fikk tilsendt en kalkyle fra vår varemottaker, Nortura. Resultatet i kalkylen var 4 kr per kylling til å dekke “husleie” og “timelønn”.
4 kroner per kylling , 16 millioner kroner i investering
I Norge har vi en grense for hvor mange kyllinger som fôres frem per år per produsent. I 2014 ble denne doblet fra 140.000 til 280.000 kyllinger per år. Finnes det noen som har over dette? Ja, det var noen som hadde en høyere produksjon når grensene ble innført i 1975. Disse har fått innvilget en konsesjon for å produsere et høyere antall. Grensen på 280.000 betegnes konsesjonsfri grense. Dette tror jeg er en særnorsk ordning, for en slik grense finner en ikke i landene rundt oss i alle fall. Der produksjonen per produsent gjerne er 5-6 ganger vår konsesonsfrie grense.
280.000 kyllinger x 4 kr/kylling gir 1.120.000 kr til å dekke “husleie og timelønn”. Med “husleie”, menes her renter og avdrag. Et kyllinghus til en årsproduksjon på 280.000 kyllinger av ordinær foredlingskylling er på ca. 2.200 kvm og koster ca. 16 millioner kroner.
Årlig annuitet (renter og avdrag) til et lån på 16 millioner til 4% rente over 20 år utgjør 1.165.000 kr, (1.015.000 kr ved 25 år). Når banken skal ha mer av deg enn hva du sitter igjen med fra produksjonen, så er timelønna her MINUS 45 kr, forutsatt 1.000 arbeidstimer.
Fra minus 45 kr/time til 300 kr/time
Hvis en forutsetter at en skal ha en timelønn på 300 kr/timen. Med 1.000 timer arbeid gir dette 300.000 kr i arbeidsvederlag. Da går prosjektet 345.000 kr i minus per år. For å gå i balanse kan ikke bygget koste mer enn 11.250.000 kr, eller at lønnsomheten må være høyere og gi et resultat på 5,23 kr/kylling og ikke 4 kr/kylling til å dekke kapital og arbeid.
Hvor realistisk er kalkylen?
Dekningsbidrag 1 (DB 1 ) i kalkylen er 7,79 kr/kylling. Det er høyere enn vårt eget snitt for perioden 2018-2020, men lavere enn for 2021. Nå var 2021 et godt år bortsett fra kostnadsvekst (energi, strøm) på slutten av året. Med prognosene for 2022 så faller lønnsomheten raskt tilbake til 2020 eller kanskje også 2019 nivå.
Kostnadsnivået i kalkylen virker rimelig realistiske. Sammenliknet med eget regnskap så kommer vi noe bedre ut, men i all hovedsak skyldes dette at vi har flisfyring, mens kalkylen ser ut til å forutsette gass. I det store og hele synes kalkylen ikke å være for optimistisk, men en kalkyle det går an å gjøre det både bedre og dårligere enn. En produsent som ønsker en timelønn på 300 kr/time og nedbetale investeringen over 20 år vil måtte gjøre det 30% bedre enn denne kalkylen til Nortura.
Restverdi kyllinghus om 20 år?
En kan hevde at et kyllinghus har en levetid på mer enn 20 år, spesielt dersom en bygger i betong. En del innredning bør skriftes etter ca. 10 år, kanskje opp til 15 år. Samme gjelder nok styringssystemene til ventilasjon. Vedlikeholdskostnadene vil overstige de kostnadene som ligger i kalkylen når en går mot 20 års alder og etter det. Imidlertid vil det kanskje være naturlig med lånebetingelser som går over 25 år.
Egne forutsetnigner
Arbeidet med å sammenlikne egne tall med kalkylen og sette opp hva en utvidet produksjon vil få av konsekvenser, er i gang. Vi har per i 2021 kostnader som er ca. 20% lavere enn kalkylen til Nortura. Men med kostnadsveksten so vi ser nå og minimal økning på våre produktpriser, så forsvinner dette “forspranget” fort. Ved en utvidelse av produksjonen er det en del faste kostnader som vil gå ned per kylling (stordriftsfordeler), så det ser ut til at vi med litt forsiktighet bør klare å være 10-15% bedre enn kalkylen. Det vil si 100-150.000 kr. Gitt forusetningene som er gjengitt over er det igjen 55.000-105.000 kr til arbeidsvederlag, altså trolig under 100 kr per arbeidstime når kapitalen har fått sitt. Det blir en krevende jobb å klare å få dette til og bli et lønnsomt prosjekt.
For vår del er det ikke aktuelt å bygge 2100 kvm siden vi skal bruke vårt eksisterende kyllinghus i tillegg. Vi er imidlertid ikke gjeldfrie i dag, så vi må tjene penger på produksjonen. I tillegg er det høyere byggekostnad per kvm for et mindre bygg enn et større.
Litt skremmende
Det er skremmende at lønnsomheten i kyllingproduksjon er så lav at det egentlig ikke er lønnsomt å investere. En må i alle fall ha betingelsene som en har hatt i store deler av 2021 for at investeringer skal kunne forsvare seg.
I en tid med for lav produksjon av kylling til å dekke behovet i markedet, så klarer en ikke å ta ut en økt pris. Ikke en gang en pris som dekker opp kostnadsveksten. Nortura er hovedleverandør til Norgesgruppen og når de forhandlet om priser som skulle gjelde fra 1. februar 2022, basert på tall fra september, så klarte man bare å få frem en prisøkning på 20 øre/kg, selv om en kunne vise til en kostnadsvekst på trolig 50-60 øre og hvor en samtidig visste at kostnadsveksten var sterkt stigende. Frem til januar 2022 utgjør kostnadsveksten trolig 100-120 øre/kg, og forventes høyere utover mot våren 2022.
Dette er skremmende i forhold til den risiko bøndene tar. For når prisene knapt går opp når etterspørselen er større en tilbudet, eller kapasiteten er lavere enn etterpørselen, er det et klart tegn på at maktforholdet i verdikjeden er skjevt. Bonden er i en håpløs situasjon på toppen av kostnadskjeden og i bunnen av verdikjeden.
